Tre byer èn ettermiddag

Formiddagen fredag gikk med til å bestige det lille fjellet vi har overfor oss. Her er det utsikt ut over hele Napolibukta og også langt nedover Amalfikysten. Jeg vet ikke hva det er med denne varmen, men den virker iallefall positivt på mine bein og legger. Her kan jeg gå vesentlig lenger uten å bli sliten og stiv. Det gir meg ny energi og en villmarkens sønn (!) som meg for virkelig utfoldet meg.

Ettermiddagen gikk altså med til å besøke kyststripen på sydsiden av Sorrentohalvøya. Her ligger byene Positano, Amalfi og Ravello. Den første, Positano ligger klistret oppover fjellveggen på begge sider av en kløft. Det ser helt vanvittig ut og det er bare en enveiskjørt vei ned i byen og en ut og opp av byen. Her respekteres faktisk enveiskjøringsskiltene. VI er overrasket over hvor få sykler vi ser. Det kan vel ikke være slik at alle syklister i Italia deltar i Tour de France. Jeg trodde nettopp et slikt landskap innbø til sykling. Men det er mulig de har innsett realitetene, nemlig at det er livsfarlig på veiene her nede.

Man blir litt sliten av å kjøre og jeg regnet med vi skulle hjem etter å ha besøkt Amalfi. Men min kone Wenche er jo redd for å gå glipp av noe så vi bestemte oss for å kjøre litt opp i fjellene til en by som heter Ravello. Her har artister og berømtheter som Wagner, Grieg, Garbo osv søkt tilflukt. Byen er ganske liten, men flott, det er utrolig hvor mennesker bor på denne kloden.