De føniske trapper

Bussene koster ikke all verden her på Capri. Problemet er bare at de kun selger enkeltbilletter. Det er to havner på øya, en på nordsiden og en på sørsiden (Marina Grande og Marina Piccolo). Det er også to byer på øya. Capri by ligger 120 moh og ligger altså midt på øya hvor det ikke er alt for høye fjell. Skal man så til den blå grotte f.eks, må man stille seg i kø fra Marina Piccolo og ta bussen til Capri by, derfra kan man ta ny buss opp til den andre byen AnaCapri som ligger vesentlig høyere på vestsiden. Der må man igjen skifte buss, ny kø, ny billett og så kan man komme til den blå grotte. Dette ble selvfølgelig forklart på den mest kompliserte måten av mic-mannen på båten slik at saueflokken alle som en kunne kjøpe billetter til hans delvis guidede tur. Vel, han har jo noe rett i det han sa. Men som du sikkert alt har skjønt, vi og spesielt jeg elsker å gå mot strømmen. Jeg er ingen sau, tenkte jeg, jeg er en fjellgeit. 

De to byene på Capri har ingen naturlig forbindelse. Det har alltid vært meget komplisert å komme seg fra en by til den andre. Egentlig har man bare ett valg om man ikke er lokalkjent og i tillegg fjellklatrer. Man kan kun komme til Anacapri via de fønsike trapper. Som det ligger i navnet, denne stien er tusenvis av år gammel. Vel, om ikke fønikerne grunnla den, så gjorde iallefall grekerne det. 

Dermed bar det i vei. Jeg spurte etter veien selv om jeg så trappene i det fjerne. 

-Impossible, not possible, difficult, svarte alle italienerne jeg møtte. En skulle vise meg veien, men jeg kom kun til bussholdeplassen hvor han igjen formante meg til å ta til fornuft. Dermed havnet jeg helt ned i Marina Grande og måtte ta hele veien opp via de føniske trapper. Det gjelder nemlig å holde på sitt.

Turen opp var fantastisk, det var varmt og litt hardt, men fullt overkommerlig. Jeg mener, dette var jo ikke akkkurat Besseggen. Trappene havnet ved villaen til Axel Munthe og der traff jeg også Wenche og the teenagers. Dermed hadde jeg nådd Anacapri til fots. Men dagen var ikke over for min bein skulle det vise seg