Bønnemøte med katolikker i hule

Jeg trodde dette skulle bli en ferie med relax og matorigier, men slik er det ikke blitt. Jeg har nesten aldri spist så lite og beveget meg så mye. Er derfor svært så støl i beina. Etter å ha kjørt noen kilometer til nærmeste supermarked og spist et måltid med seigt brød så bestemte jeg meg for en utflukt. Men før jeg forlater temaet mat og brød så lurerer jeg på en ting. Hva er det med italienere og hvete. Jeg har endelig forstått at spagetti ikke vokser på trær. Spagetti er laget av hvete slik jeg har forstått. Her er det pasta i alle fasonger, og dette stoffet er laget av hvete. Pizzabunnene er også laget av hvetemel og det er helt ok. Problemet er at de antageligvis kun bruker en type deig til all slags bakverk. Om det er boller, brød, rundstykker, baguetter eller pizza så er det den samme deigen de benytter. Dermed tygger vi så vi blir støle i munnmuskelaturen. Her er det altså trim til hele legemet.

Kl 11:30 kom jeg meg av gårde. Wenche og ungene (eller tenåringene får jeg kanskje si) var hjemme og jeg bega meg ut i heten på egen hånd. Punta Campanella heter halvøyas ytterste punkt. Her står et lite tårn og det er en lang historie om dette strategiske punkt, men ikke noe av oldtidens byggverk er bevart fra denne østspissen i Italia. Det var en god liten vei utover halvøya, det har nok vært endel militær aktivitet for noen år siden her ute så her var det tydelig at det engang har vært en vei. 

Etter ca en time kom jeg fram til spissen med fyrtårnet og borgen. Jeg var fortsatt endel meter over havnivået, men kunne se det grønne vannet på alle sider. Men det var alt for langt å hoppe ned. Jeg syns å lese på kartet at jeg var 47m over havet, men det hørtes litt mye ut. Uansett, det gikk en sti i en svært så smal kløft ned mot vannet. Det var virkelig en utfordring å klatre ned her. På bilder ser jo det meste vannrett ut, men her var det rimelig vertikalt for å si det sånn.

Det bølget godt og fjellet var sylskarpt, men med litt veiledning fra fire teologi og filosofistudenter fra Roma så kom jeg meg uti. Jeg fikk sågar låne dykkemaske og snorkel. Dette var litt av en opplevelse, her var det koraller og fjellskrenter under vann og en masse fisk. Jeg er jo ikke den store biologen, men dette var vakkert. Fiskestimer som svømte parallelt og i flokk omtrent som japanere med Nikonkameraer i VIgelandsparken var et syn å se. Jeg kom meg også opp av vannet med livet i behold og tok min plass i den store grotta på stedet. Guttene forklarte meg at de først skullle ha ti minutters bønnemøte før de skulle ta matpakka og melonene de hadde med. Da passet det jo godt at jeg var pinsevenn og vant med bønnemøter. Ok, det var litt annerledes enn tirsdagsmøtene på Bless, men dette var trivelige gutter som delte med seg av sine overmodne vannmeloner. Jeg er jo ikke den store fruktspiseren, men banana jeg hadde med gikk ned på høykant (dog med en liten sving). Hjemturen ble litt lengre enn nedover, men jeg kom meg hjem med helsa i behold og enda mer solbrent og støl enn jeg var før turen. Viser ikke vekta lavere når jeg kommer hjem så hiver jeg'n ut av vindu. I kveld blir det pasta laget av den fineste hvete.